Kjære lesere,
Det går lengre tid mellom hvert blogginnlegg for tiden, og nå har det nesten gått to måneder siden sist. Det er først og fremst et positivt tegn at det har gått såpass lang tid, da det er et bevis på at tiden har flydd avgårde uten behov for å stoppe opp ved så mye. Likevel var det også et bevisst valg fra min side å drøye dette innlegget til en lang sykdomsperiode var over og jeg faktisk hadde noe litt mer lystig og positivt og meddele enn ene og alene å fokusere på sykdom og “elendighet”.
Gledelig nok har den dagen endelig kommet 🙂
Det har definitivt ikke bare vært sykdom og elendighet de par siste månedene (mer om dette kommer litt lengre ned i innlegget), men jeg har fått rikelig med anledninger til å øve på å ta meg selv 100% på alvor (med henvisning til forrige blogginnlegg). Jeg begynner dagens innlegg med et lite sammendrag av hvordan sykdomssituasjonen har utartet seg siden sist, og gir et bilde av noe av det jeg har vært opptatt av i forbindelse med dette den siste tiden:
Rundt 11-12 uker har jeg vært syk, hanglet og hatt lite eller ingenting overskudd og energi til å gjøre de tingene jeg har ønsket. Jeg møtte opp til time hos astma-/lungespesialist, og det første han møtte meg med var: “Du må skifte jobb!” Etter mer eller mindre å ha vært syk siden jeg startet i jobben i august 2014, har jeg jo sakte, men sikkert begynt å innse dette selv også, men her fikk jeg virkelig “sannheten” rett i ansiktet. Jeg har forsøkt å strekke meg så langt det har latt seg gjøre, jeg har jobbet gradert og hatt et håp om at det kunne hjelpe meg til å i det minste kunne klare å være på jobb noen dager i uka samtidig som formen kunne få lov til å bedres. Da ukene nå likevel fór avgårde uten å kjenne bedring overhodet, måtte jeg til slutt stikke nesa i jorda og minne meg selv på at jeg faktisk bestemte meg for å ta meg selv 100% på alvor og at dette skulle være et fokusområde for meg.
Er det å ta meg selv på alvor å “presse” meg på jobb et par dager i uken, når formen er elendig og det føltes som om jeg ble verre hver eneste dag jeg hadde vært på jobb? Er det å ta meg selv på alvor å fortsette å pushe meg selv til å forbli i en jobb som mest sannsynlig gjør at jeg vil fortsette å være mer syk enn frisk? Er det å ta meg selv på alvor å sette andres behov (arbeidsgiver, kolleger, barn i barnehagen) foran mine egne og bruke opp de siste kreftene på å skulle tilfredsstille alle andre enn meg selv?
Jeg har måttet gå MANGE runder med meg selv, og jeg innså at det “enkleste” ville være å forbli i den situasjonen jeg befant meg og fortsette å håpe på at formen til slutt ville bli bedre. Likevel har mitt fokus på å ta meg selv 100% på alvor, samt samtaler med viktige støttespillere, ført til at jeg faktisk ikke tok “letteste utvei” denne gangen. Jeg tok i stedet et valg som kanskje nettopp kan være et bilde på at jeg FAKTISK tar meg selv mer på alvor enn noen sinne.
En personlig seier – akkurat som dette øyeblikket da jeg stod på toppen av Galdhøpiggen i juli 2013 🙂
Etter klareringssamtaler med fastlege, NAV og arbeidsgiver, ble beslutningen å sykemelde seg 100% og si opp jobben. Målet er (etter å ha blitt frisk og kommet seg litt ovenpå igjen) å gå over i et tiltak fra NAV som heter “friskmelding ved arbeidsformidlingen”. Det gir meg rettigheter til støtte i 12 uker samtidig som jeg aktivt søker ny jobb. Selv om det er trist å erfare at denne jobben dessverre bød på litt for mange bassilusker til at lungene mine taklet det særlig greit, så velger jeg nå å se fremover. Jeg tar erfaringen med i bagasjen som noe som kan være med på å lede meg i retning av en ny jobb som forhåpentligvis vil by på mindre sykdom og være mer hensiktsmessig for meg 🙂
Selv om det måtte mange “runder” til før denne avgjørelsen ble tatt, så har i det minste prosessen vært utrolig lærerik og viktig for meg. Det føltes som om jeg ble flere kg lettere da avgjørelsen var tatt, og jeg kjenner meg sikker på at jeg har tatt et godt og riktig valg for meg selv.
Til tross for at jeg ble 100% sykemeldt fra begynnelsen/midten av mars, gikk det enda 3-4 uker til jeg begynte å kjenne ordentlig bedring i formen. Nå kan jeg likevel gledelig meddele at jeg har hatt ei god halvannen uke hvor jeg har følt at jeg har begynt å komme skikkelig tilbake til meg selv. Jeg har kjent på overskudd og kroppen har sakte, men sikkert begynt å kunne brukes til fysiske formål igjen. For en HERLIG følelse!!
SÅ glad gjør det meg å kunne være i fysisk aktivitet igjen ❤
Fokus fremover nå vil være å fortsette å ta seg selv på alvor. Jeg kjenner fremdeles at jeg må være uhyre oppmerksom på meg selv og egen kropp for å unngå å falle for fristelsen å presse meg for hardt før jeg egentlig er klar for det. Evnen min til å kjenne bedre etter på kroppen og jobbe for å være i balanse, hjelper meg med å unngå dette. Når jeg nå faktisk klarer å gi meg selv litt rom og evner å være mer tilstede i øyeblikkene, kjenner jeg hvor fort lungene mine gir meg signal om at de trenger “hvile”. Det gjør fremdeles fysisk vondt i lungene om jeg presser meg fort hardt, så sånn sett er det et viktig “varsko” som jeg må ta på alvor for å unngå å bli dårligere igjen. For å trekke frem et eksempel, gir det mestringsfølelse å kjenne på at jeg faktisk klarte å snu halvveis da målet egentlig var en 12 km skitur i påsken. Da lungene begynte å verke etter kun 5-10 minutter, føltes det faktisk godt å klare å ta en avgjørelse på at det kunne være fornuftig å snu halvveis. Da fikk jeg meg fremdeles en god skitur, jeg kunne gå i eget tempo tilbake til hytta og nyte et FANTASTISK påskevær, og jeg slapp å bli dårligere i lungene igjen. Nok en SEIER!
Deilig påskevær på fantastiske Hillestadheia ❤
Et annet fokus i tiden fremover vil være å gjøre alt i min makt for å finne en ny arbeidsplass hvor jeg kan trives, utvikle meg og få benyttet kompetansen min. Tips til aktuelle stillingsannonser tas i mot med stor takk, og ellers kommer NAV.no, Finn.no, samt andre aktuelle søkemotorer til å benyttes hyppig de neste ukene/månedene. Det å komme i enda bedre form og gjøre gode ting for meg selv som kan sikre meg enda større grad av balanse, styrke, utholdenhet og god helse, vil også være hovedfokus og det er noe jeg vil ta med meg inn i alt jeg gjør både her og nå og fremover i tid.
Alt i alt er jeg på nåværende tidspunkt svært så optimistisk og jeg forsøker å nyte hvert eneste lille steg i riktig retning. Det pleier da å være slik at det “ordner seg for snille jenter”? 🙂
Nå vil jeg ta en liten oppsummering av alt det fine og hyggelige jeg har opplevd de siste to månedene:
Fine turer og hyggelig samvær på vår flotte hytte på Hillestadheia 🙂
Fine gåturer til Maridalsvannet – det begynner å bli vår!! ❤
Herlige vintersportsdager i Holmenkollen sammen med ei god venninne 🙂
Vært på hopprenn for første gang i mitt liv 🙂
Vi fikk arrangert et svært vellykket utdrikningslag for min kjære bestevenninne som gifter seg i Italia i mai 2015. Utdrikningslaget ble gjennomført på hytta vår på Hillestadheia, og det ble ei veldig bra helg 🙂
Én av to forlovere 😉
Heldig med været var vi også på lørdagen da vi hadde en god økt med utendørsaktiviteter 🙂
Jeg fikk også vært med på “avskjedslunsj” på jobben – noe jeg satte utrolig stor pris på. Jeg fikk også anledning til å gå rundt denne dagen og “sanke” hadet-klemmer og gode ord fra store og små. Det var en fantastisk følelse å kjenne på at jeg til tross for mye sykdom har satt igjen noen “spor” i barnehagen, noe som ble bekreftet av både barn og kolleger. Størst inntrykk gav det meg da ett av barna på den småbarnsavdelingen jeg var mest på den siste tiden, selv uten særlig til språk “viste” meg gjennom hele “aktivitetsløypa” vi hadde hatt det moro med de siste ukene gjennom å peke, lage lyder og vise meg alt vi gjorde. Utrolig fint siste minne å ta med seg. Jeg må også rette en takk til alle flotte, unike, rause og feiltastiske barn og voksne som jeg har hatt gleden av å ha blitt kjent med fra august 2014 og frem til denne siste “avskjedslunsjen”. Jeg kommer til å savne dere alle som én, og har blitt veldig glad i dere ❤ Vi ses plutselig!!
Denne søte koppen, fylt med litt påskegodt, samt et veldig hyggelig kort, fikk jeg i avskjedsgave fra alle kollegene mine ❤
Fine påskedager på hytta med familien + skitur sammen med min spreke mamma, nøt jeg i påsken 🙂
Påsken hadde i tillegg et annet høydepunkt, jeg har nemlig fått meg kjæreste ❤ Etter at jeg har gått en ganske lang vei for å være klar for nettopp det å inngå et forhold, føles det veldig godt å endelig være der! Det å ha en fantastisk person ved min side som er glad i meg for akkurat den jeg er, og som kan støtte meg i hverdagens “ups” and “downs”, føles trygt og godt. Det gjør at smilet mitt er ekte – det kommer rett fra hjertet – og jeg har også lagt merke til at jeg smiler og ler veldig ofte om dagene. Det må da være et godt tegn 😉 Jeg har lenge slitt med å tro på at JEG kan klare å finne noen som vil like meg for den jeg er og synes at jeg er god nok akkurat som jeg er, og den følelsen som brer seg nå når jeg innser at kanskje jeg faktisk har funnet akkurat han, er ubeskrivelig 🙂 Lenge leve godfølelser og kjærlighet ❤ Dagene flyr avgårde og jeg har det rett og slett veldig bra! Det er godt å ha noen rundt seg, noen å kunne snakke med, le sammen med og noen å dra med seg (evt. noen til å dra med seg meg) ut på tur. Det er også fint å ha noen som motiverer og inspirerer meg til det å ta godt vare på meg selv. Det føles faktisk enda enklere å gjøre gode valg for meg selv, nå når jeg vet at jeg faktisk betyr noe for en person som jeg selv har blitt skikkelig glad i 🙂 Vinn-vinn-situasjon!?! Er det ikke det det kalles? 😉
Avslutningsvis har jeg hatt mye fint samvær med gode venner den siste tiden, både kafébesøk og festligheter. Det er utrolig verdifullt! Hvordan hadde livet sett ut uten venner?
❤
Så ja – ENDELIG – kan jeg si at jeg begynner å komme meg ovenpå etter noen litt lange og utfordrende måneder. Det er deilig å kjenne på at livets sorger og gleder i denne omgang faktisk har “overlappet” litt, slik at jeg har klart å holde hodet godt over vannet til tross for laber helsetilstand og lite overskudd. Jeg klarer i større og større grad å nyte gode øyeblikk her og nå, og jeg blir også bedre til å finne en god balanse i livet hvor jeg tar meg selv mer på alvor. Jeg er optimistisk og har tro på at jeg er i stand til å møte alt jeg har i vente – jeg går spennende tider i møte 🙂
Ha en fortsatt strålende torsdag – nå er det snart helg!
FeiltastiskeMari 